Lakseoppdrett har endret seg mye siden den spede begynnelsen på 70-tallet. Fra at anleggene lå rett utenfor «stuedøren», til dagens store anlegg langt til havs.

Oppdrett har medført store utfordringer. Noen av disse har delvis blitt løst av oppdretterne selv, da det har vært økonomisk lønnsomt å løse problemene. I dag ser vi dessverre at oppdrettsvirksomheten er lønnsom til tross for dårlig fiskevelferd, høye dødstall og rømninger.

I akvakulturforskriften står det: “Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskapning på kysten. Forskriften skal fremme god helse hos akvakulturdyr, makroalger og vannlevende planter og ivareta god velferd hos fisk. Forskriften skal forebygge og begrense forurensning og avfallsproblemer fra drift og akvakulturanlegg.”

Med andre ord er akvakulturnæringen pålagt å ta hensyn til både fiskevelferd, forurensning og avfallsproblemer. Men siden forskriften også sier at akvakulturnæringen skal bidra til verdiskapning langs kysten, kommer disse punktene i konflikt med hverandre. Skal man ta mer hensyn til det økonomiske, fiskevelferden eller forurensningen og avfallsproblematikken?

Frem til nå har ofte det økonomiske hatt førsteprioritet. Selv om vi ser at næringen nå setter mer fokus på både fiskevelferd og bærekraft, så er det langt igjen.

Nå ser vi tre nye retninger innen akvakulturvirksomheten for å løse noen av problemene: Flytting av anleggene langt til havs, lukkede anlegg i sjø og landbaserte anlegg. Hva som blir mest lønnsomt og driftseffektivt vet man enda ikke.

Næringen selv framstiller landbaserte anlegg som en løsning på enkelte av problemene. Likevel vil mange av utfordringene ved oppdrett være der selv med landbaserte anlegg.

Det løser ikke avfall og forurensningen fra anleggene. Det vil kreve store filtre, noe som senker lønnsomheten. Anleggene vil også kreve store mengder energi.

Skal man mot formodning få løst alle utfordringene som landbaserte anlegg gir, og de blir lønnsomme, er det faktisk ingen grunn til at oppdrett skal skje i Norge. Da kan lavkostland kjøpe/kopiere teknologien og oppdrette laks/torsk selv. Uansett vil landbaserte oppdrettsanlegg legge beslag på enorme landområder og føre med seg nedbygging av natur i stort omfang. Dette vil kunne føre til store konflikter framover.

Møre og Romsdal MDG mener at fremtidige oppdrettskonsesjoner på land bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur, og skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftslivsverdier. All utbygging skal skje skånsomt. Helt uberørt natur skal aldri bygges ut.