Ti grønne tjenester for livet i havet

Sommeren 2013 drev en stor spermhval i land i Nederland. Det ble funnet 59 ulike plastobjekter på til sammen 17 kilo i magen på hvalen; tau og garn, plastposer og plastflasker. Det mektige ungdyret, som kunne ha blitt 80 år gammelt, døde tidlig, fordi ikke engang magesyren til en 13 meter lang hval kan bryte ned plastpartikler.

Av Lage Nøst, 1. kandidat til Stortinget for Miljøpartiet De Grønne i Møre og Romsdal

 

7. januar 2017

Det snakkes mye om havet – eller “havrommet” – som et lovende utviklingsområde for næringslivet, og det er sant: Ved hjelp av aktiv grønn næringspolitikk kan teknologibedrifter og biobaserte næringer som satser på havet, blomstre i Norge lenge etter olja.

Men vi får ikke glemme at det bor noen i havrommet. Og de blir stadig færre, og hardere presset: Antallet fisk, sjøfugl, hval og andre havlevende dyr er blitt halvert fra 1970 til 2012, ifølge WWF. De viktigste årsakene er klimaendringer og havforsuring grunnet våre CO2-utslipp, samt overfiske, oppdrett, turisme, olje, gruvedrift og lignende. I tillegg bidrar forurensing og forsøpling til å forsterke utfordringene.

En av de raskest voksende problemene er forsøplingen. I Stillehavet dannes det “øyer” av plastsøppel, og hver dag skylles søppel opp på våre strender her hjemme. Det havner 8 millioner tonn plast i havet årlig. Dette er forventet å dobles innen 2030. Med dagens politikk, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050. At livet i havet visner bort er ikke bare et tap i seg selv, fordi vi blir ensommere på en klode som blir fattigere på liv, men vi går også glipp av muligheter for næringsutvikling – enten det gjelder mat vi høster fra naturen og dens krympende bestander, eller potensialet for økoturisme.

Goder og tjenester vi mennesker får fra naturen, kaller vi økosystemtjenester. For at vi skal kunne fortsette å nyte godt av disse tjenestene i framtiden, er det på tide at vi spør oss hva vi kan gjøre for naturen. Miljøpartiet De Grønne har fremmet ti forslag i Stortinget til hvordan vi kan stanse nedsøplingen av havene og kysten vår – ti tjenester vi kan yte for livet på jorda:

(1) De Grønne foreslår en handlingsplan for å få bukt med “spøkelsesfiske” fra tapte garn som helt unødig tar knekken på fisk og dyr. Vi må snarest fase inn nedbrytbare og selvoppløsende fiskeredskaper.

(2) Prøveordningen “Fishing for litter”, der fiskere kan få betalt for å levere inn søppel de finner, har hatt gode resultater. De Grønne foreslår at den blir permanent og landsomfattende.

(3) Vi trenger landbaserte mottaksanlegg for gjenvinning av marint avfall, slik at det kan utnyttes som en ressurs i stedet for å skade miljøet, og

(4) De Grønne vil utrede en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen, med hensikt å sikre at avfall fra norske båter og skip returneres til land.

(5) Vi vil også se på muligheten for at produsenter og importører av emballasje kan få medansvar for å betale for forebygging og opprydding av forsøpling.

(6) Tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling må få en kraftig opptrapping i kommende statsbudsjetter, ettersom problemet er forventet å øke i omfang, og vi må

(7) styrke forskning og overvåkning på marin forsøpling, slik at vi kan forstå mer om hvor det kommer fra og hvor omfattende problemet er, for å finne gode løsninger.

(8) Kommunene bør få myndighet til å vedta bot i forsøplingssaker, slik Miljødirektoratet har foreslått.

(9) For å unngå at fiskebåter og oppdrettsutstyr som skal skrotes havner på avveie, foreslår De Grønne oppdatert regelverk og bedre mottakssystem.

(10) Gamle fritidsbåter som dumpes i naturen er et økende problem. Tilskudd til kassering av fritidsbåter bør økes utover det nylig vedtatte nivået på 15 000 kroner, slik at kassering blir gratis.

Disse ti forslagene er ikke bare ti gode gjenytelser til naturen og livet i havet som takk for tro tjeneste, flere av dem vil også bidra til å skape økt aktivitet og arbeidsplasser langs kysten vår, og ruste Norge bedre for den uunngåelige overgangen til en grønn, sirkulær økonomi. Stortinget bør gjøre Norge en tjeneste, og vedta denne kraftige innsatsen mot forsøplingen av havrommet.

 

- Kommunene bør få myndighet til å vedta bot i forsøplingssaker, slik Miljødirektoratet har foreslått.