Stans veksten i lakseoppdrett til miljøproblemene er løst

Som med palmeolje belaster også soyadyrking regnskogen.
Av leder John John Bruseth, Miljøpartiet De Grønne, Møre og Romsdal. Illustrasjon ved Helge Standal.

Slik oppdrett drives i dag er det blitt en av våre største lokale miljøtrusler. I stedet for at næringen tar dette innover seg og endrer praksis, opplever vi ofte at de benekter, utsetter tiltak og prøver å fortelle oss at andre næringer er verre.

Av husdyrnæringene våre er oppdrett den soleklart verste. Ingen andre husdyrnæringer tillater tamdyr å rømme og forplante seg med de ville bestandene, ingen andre næringer bruker så mange forsøksdyr og har så stort antall dyr som dør før de når slakting. Ingen andre næringer får slippe møkk og kjemikalier urenset ut i naturen.

Det eneste fornuftige med lakseoppdrett er at laksen, som det meste av fisk, er kaldblodig og trenger liten mengde fôr for å vokse. Problemet er at næringen skaffer fôret sitt gjennom å fiske ned villfiskbestander som er livsgrunnlaget for andre mennesker. Etter hvert har de også begynt med plantekost til laksen, og dette skaffes stort sett ved å hugge ned regnskogen i Sør-Amerika og lage soyaplantasjer. (se illustrasjonen)

Noe som høres fra næringen er at verden trenger norsk laks. Det er feil. Laks er en vare for de rike som kan velge hva som helst av mat i supermarkeder. Soya kan heller brukes direkte til menneskemat.

Kystbefolkning og elvefiskere har lang hevd på laksefiske. Når lakseoppdrett truer dette gjøres det urett mot befolkningen. Samtidig ser vi at det ikke er sikkert at retten til arealbruken blir på norske hender, statens lakseselskap Cermaq ble nylig solgt til Mitsubishi, og vi har dermed blitt leilendinger i våre egne fjorder. Våre stortingspolitikere har ikke sikret seg hjemfallsrett eller andre ordninger, tvert i mot så er trenden at det framforhandles internasjonale handelsavtaler som begrenser staters rett til å komme med miljøkrav fordi dette kan være urettferdig for store internasjonale selskapers investeringsvilje. Dessverre står kommunene maktesløse til å komme med konkrete miljøkrav, som lukkede anlegg, og derfor må vi si helt nei til mer lakseoppdrett i Møre og Romsdal fram til bransjen drives på en måte som er forsvarlig for lokalt miljø og andre næringer.

Alt dette er kostbart både for oss andre og næringa selv. Det er trist at næringa ikke klarer å ta tak i det, men skylda ligger hos elendig ledelse fra politisk hold i fiskeridepartementet. Per i dag er det partiet Høyre som har overtatt ansvaret for at villaksen, sjøørreten og kysttorsken har store problemer, at næringa drives uforsvarlig og ødelegger sitt eget langsiktige driftsgrunnlag.

er elendigheten beskrevet og de som leser dette er enten enige eller klare til å gå i forsvarsposisjon og benekte. Det er dermed på tide å beskrive de positive mulighetene for fortsatt oppdrett av arter i Møre og Romsdal.

Oppdrett må foregå på en slik måte at smitte mellom tamfisk og villfisk ikke kan forekomme. Dette er både fordi villfisken trenger vern, men også fordi tamfisken ikke skal mishandles. Slik fisken holdes nå har den ingen mulighet for å flykte fra ubehagelige forhold eller parasitter. Næringen fabler om skjørt og laser for å stoppe lakselusa, men har minimalt å stille opp med mot virussykdommer og parasitter. De Grønne går inn for lukkede anlegg fordi det er det eneste som med sannsynlighet kan løse problemene.

Næringa bør dyrke sitt eget fôr, og dette må skje lokalt og fortrinnsvis i havet. Forøvrig kan de bruke avskjær og spill fra annen fiskeindustri. Møkk og forrester fra oppdrett er et miljøproblem. Det er også ressurser på avveie. Disse må samles og gi arbeidsplasser ved å brukes som råvare av andre næringer.

Vi i Miljøpartiet de Grønne har i vårt alternative statsbudsjett satt av en halv milliard i omstillingsmidler til laksenæringa. Samtidig går vi inn for at laksenæringa må stoppe veksten i tre år til miljøproblemene og den dårlige dyrevelferden er løst. Allerede i vårens Havbruksmelding vil vi at regjeringen skal legge fram en plan for lukkede anlegg eller andre løsninger med tilsvarende høy miljøstandard. Dette skal opp til avstemming senere, og de andre partiene kan stemme for vårt forslag eller stå der med skammen.

Vi ber derfor alle partier å gå i mot oppdrettsanlegg i Sulafjorden nå, og heller bygge opp grunnlaget for at fjordene våre kan være rene med framtidig bærekraftig oppdrett og lokale fiskemottak der vi leverer mange fiskearter av høy kvalitet.

Miljøpartiet De Grønne, Møre og Romsdal
v/leder John John Bruseth