Mikroplast kveler livet i havet

Av Asle André Orseth
Leder Miljøpartiet De Grønne Nordmøre og ordførerkandidat i Kristiansund

I dag, 8 juni, er det verdens havdag. Havet er Norges sjel, spiskammer og inntektskilde. Mulighetene som finnes i havrommet er enorme. Dessverre står livet i havet og menneskers mulighet til å leve av det på lengre sikt i fare. En viktig årsak til dette er en enorm mengde avfall som brytes opp og tilføres havet og alt som lever i det.

8. juni 2015

Den 9. mai ryddet Miljøpartiet De Grønne på Nordmøre Brunsvika i Kristiansund og strandlinja i Røtet i Surnadal. I løpet av kort tid fant vi store mengder søppel. Dette er dessverre ikke overraskende, da det er store mengder søppel som flyter rundt i verdenshavene. I havstrømmene nord i Stillehavet sirkulerer det en sammenhengende søppeldynge av plast og mikropartikler som er så stor at den tilsvarer 4 ganger Norges størrelse. (1) Elg synger om dette problemet i sin nye låt, «Pacific Plastic Vortex».

Før i tiden trodde vi kanskje at det vi kastet i havet ble borte i et stort svart hull. Langs kysten kan vi se rester av gamle kopper og kar som ble dumpet i fjæra. Selv om vi har sluttet med å dumpe søppel direkte i Norge tilfører vi havet 8000 tonn mikroplast i året, i følge en rapport fra Miljødirektoratet. (2) Dette er små biter av plast fra forbruksprodukter som ender i avløpet som for eksempel tannkrem med slipeeffekt, eller det kan være maling fra skipsvedlikehold og slitasje fra bildekk. I følge forskerne inneholder så mye som 88 prosent av havets overflate plastavfall, og det representer en alvorlig trussel mot livet i havet. (3) Fugler forveksler små plastbiter med mat og dyreplankton tar til seg mikroplastpartiklene. Nesten 98 prosent av all død sjøfugl i de sørlige delene av Nordsjøen har blitt påvist plastbiter i magen. (4) På en brutal måte minner dette oss om at livet på jorda inngår i et kretsløp, og at det vi slipper ut går inn i dette kretsløpet: Plasten kan sette seg fast i halsen og kvele fuglen, og miljøgiftene i planktonet, som igjen spises av fiskene, ender opp på vårt middagsbord.

Norge har Europas største havområder, og det finnes enorme muligheter for at vi skal kunne utnytte ressursene som finnes i havet enda bedre i fremtiden. Produksjon av fisk og dyrking av annen biomasse som alger, tang og tare er bare noen av mulighetene. Økt satsing på biomarine næringer er en umiddelbar og attraktiv mulighet for Norges kystkommuner når man skal legge til rette for nye næringer. Likevel forutsetter alle slike planer at vi har et friskt hav. Det er en slik tankegang som legger grunnlaget for De Grønnes næringspolitikk. Kortsiktig gevinst kan ikke gå på bekostning av bærekraft og fremtidige generasjoners muligheter til å utfolde seg. Uten en bærekraftig planet med naturressurser som gjenskapes finnes det heller ikke grunnlag for en bærekraftig økonomi på lang sikt.

- Elg synger om dette problemet i sin nye låt, «Pacific Plastic Vortex».