MDG vil ha slutt på veisalting og unødig kantslått!

Vi vil ta vare på det flotte naturmangfoldet langs veiene våre. MDG har blitt kontaktet av flere innbyggere som er fortvilet over praksisen med kantslått langs veiene. Det er også mange som reagerer negativt på praksis med unødvendig veisalting.

 

18. november 2015

–        Vi i MDG mener at kantslått ikke må skje i perioden mai til august, men heller i slutten av september når blomstring likevel er på vei til å nå slutten av sin vekstsesong. I tillegg vil vi ha slutt på all veisalting, som er en betydelig medvirkende årsak til rust på biler, samt en kilde til forurensning av naturen.

Man må revurdere praksisen med å fjerne de flotte blomsterengene som vokser ved veiene midt i sommersesongen. Vi forstår behovene for sikkerhet ved veikryss, men praksis med å fjerne de flotte kant-engene langs store deler av veinettet er helt meningsløs praksis og sløsing med ressurser. Her bokstavelig talt dreper man det biologiske mangfoldet i regi av Statens vegvesen, og det betales statlige midlere for å gjøre det. Dette er ikke bare meningsløst, det kan være miljøkriminalitet. Globalt vekker det stor oppsikt at livsviktige bestøvende insekter krymper sterkt i omfang. Da kommer føre-var prinsippet inn. Praksisen som tillates av veimyndighetene må endres.

I tillegg må kantslåttførerne ta spesielt hensyn ved fjerning av svartelista arter, som for eksempel parkslirekne, langs veiene. Disse spres med maskinene dersom de bare blir meiet ned som annen vegetasjon. Dette må behandles som spesialavfall etter egne prosedyrer.

Vil ut med saltet langs veiene   

Salt i store mengder spres langs veiene i Møre og Romsdal.

–        Vi i MDG vil jobbe for at salt langs veiene våre fases ut. Saltingen fører til oppgitthet blant bileiere som opplever farlig rust i bremsesystemer på bilene. Forfallet i bilparken øker raskere enn det behøver, også det er en miljøutfordring. Argumentet med sikkerhet kan diskuteres, da slaps og salt i snølagt veibane fører til fare ved dårlig sikt på bilrutene.

Offentlige tall sier at av 1,2 millioner personbiler kontrollert i 2014, har 522 000 bremsefeil. Veisalt har en betydelig skyld i disse tallene mener tidligere forsker i Sintef Lars Erik Bøn. Saltbruk på veien er tredoblet de siste årene. Fra 70 000 tonn i året på 90-tallet til 210 000 tonn de siste par årene. Vinteren 2011- 2012 var saltbruken på hele 238 000 tonn i følge Miljødirektoratet. Reduserte fartsgrenser ved snø- og isdekke og kosting som på flyplasser er to av alternativene til veisalting.

–        Tre gode grunner til å slutte med veisalting.

For det første kan man spare masse penger ved å droppe saltet og velge alternativer som oppvarmet sand, som de gjør i Sverige.

For det andre sparer man miljøet og bevarer biomangfoldet.

For det tredje sparer man bileiere for dårlig sikt, rust og farlig slitasje.

Trekker elgen til seg med salt  

Tiltak langs veien for å minimere risiko med elgpåkjørsler, minimeres ved veisalting etter som elgen trekker mot saltet.  Det er registrert tilfeller der elgen står i veibanen og «slurper» i seg saltet. Dette er et dårlig tiltak for sikkerheten langs veiene.

Transportøkonomisk institutt (TØI) konkluderer med at en praksis med mindre eller ingen veisalt men bruk av varm sand er veien å gå. Det finnes gode alternativer til salt, men en lite innovativ veietat i Norge unnlater å være lydhør for alternativene, mens myndighetene bare sitter og ser på den miljøfiendtlige praksisen. Saltet dreper bakterielivet i jorda, og grunneier kan oppleve «svidde» åkerkanter fra saltet. Undersøkelser viser at vekster 10 meter unna veien kan bli berørt negativt av saltet.

Saltavrenning til innsjøer

En undersøkelse av 59 innsjøer langs veier som blir saltet om vinteren gir alarmerende resultater. 18 av innsjøene hadde påviste miljøskader. Det betyr at nesten en tredjedel innsjøene som ligger nærmere enn 200 meter fra en vei som saltes, kan være skadet.

Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har gjennomført undersøkelsen for Vegdirektoratet. Det er tatt vannprøver fra overflate og ned til bunnen av innsjøene. Prøvene er så blitt undersøkt for konduktivitet, oksygeninnhold og de fleste trafikkrelaterte metaller og PAH. I tillegg er det tatt sediment-prøver.

MDG krever at kontrakter som inngås med Mesta og andre operatører på vedlikehold av veinettet må inneholde klare retningslinjer for å unngå salt og bevare naturmangfold langs veiene våre.

John John Bruseth

Fylkestingsrepresentant

Miljøpartiet De Grønne Møre og Rimsdal

http://www.stoppveisaltingen.org/

Flere lenker:

http://forskning.no/bil-og-trafikk-naturvern-okologi/2008/02/veisalting-et-miljoproblem
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/01/11/190949/miljodirektoratet-veisalting-kan-vaere-ulovlig

http://www.tu.no/samferdsel/2013/11/20/flyplassteknologi-kan-redusere-veisaltingen-med-80-prosent

http://www.tu.no/samferdsel/2013/12/12/rotfruktsaft-skal-forhindre-is-pa-veiene

http://www.nationen.no/samferdsel/flere-innsjoer-skadd-av-veisalt-de-siste-fem-arene/

http://www.dagbladet.no/2015/05/22/tema/aller/dinside/motor/bil/39303534/

- MDG krever at kontrakter som inngås med Mesta og andre operatører på vedlikehold av veinettet må inneholde klare retningslinjer for å unngå salt og bevare naturmangfold langs veiene våre.