Matkasting og innsamling av matavfall

Fotocredit: Illustrasjonsbilde

Energigjenvinning er ikke det samme som materialgjenvinning. Ved å brenne avfallet, får vi energi. Det er i seg selv viktig, men vi mister verdifulle næringsstoffer som går ut av kretsløpet.

4. desember 2017

I den nasjonale avfallstrategien “Fra avfall til ressurs” fra 2013 vises det til et anslag gjort for FNs mat og landbruksorganisasjon at rundt en tredel av all mat som produseres i verden blir ødelagt eller kastet. Alle 842 millioner mennesker som sulter i dag kan mettes av bare en ⅓ av den maten som kastes i USA og Europa alene.

Over halvparten av dem som sulter er fattige bønder og matprodusenter som rammes av klimarelaterte katastrofer som flom og tørke. Dette er klimaendringer som de rike landene har på sin samvittighet.

Å redusere mengden mat som kastes blir et viktig punkt for å redusere klimautslippene og urettferdigheten i verden.

10% av klimautslippene i den rike verden kommer fra matproduksjon fra mat som aldri blir spist.

Mye av matsvinnet oppstår før det kommer til forbruker, men hver enkelt av oss har et stort ansvar for å redusere andelen mat vi kaster.

Etter at vi startet med kompostering av matavfallet hjemme, har vi blitt veldig oppmerksom på å redusere andelen mat som blir kastet. Når matavfallet blir skilt ut fra restavfallet blir det veldig tydelig hvor mye mat vi egentlig kaster, og vi får økt fokus på å redusere kastingen  Vi har nå bare en pose med restavfall i uka, etter at det andre er sortert ut.

Matavfallet som vi komposterer hjemme blir til flott jord som vi kan dyrke grønnsaker i. Sirkelen er sluttet.

I Ålesund- regionen har vi hatt denne diskusjonen på et høyere plan det siste året. Diskusjonen har gått høyt om antall kilowattimer og CO2- utslipp. Skal vi brenne matavfallet eller skal vi samle inn matavfallet for gjenvinning?

Regnskapet er innviklet og det er ikke lett å bli klok på hva som lønner seg, hvis vi ser på kilowattimer og CO2- utslipp isolert.

Men dette handler om mer enn kilowattimer og CO2, selv om det også er viktig.

Norge og EU har et klart mål om å materialgjenvinne mest mulig. Energigjenvinning er ikke det samme som materialgjenvinning. Ved å brenne avfallet, får vi energi. Det er i seg selv viktig, men vi mister verdifulle næringsstoffer som går ut av kretsløpet.

NTNU har regnet ut at det er næringstoff nok til å produsere en million brød i matavfallet til ÅRIM. EU har også satt opp fosfor på en liste over kritiske råvarer fra blant annet matavfallet.

Både ved komposteringsanlegg og biogassanlegg er gjenvinning av næringsstoffer et hovedpunkt. Ved biogassanlegg tas biometan først ut, før bioresten behandles videre, enten ved etterkompostering eller ved direkte utkjøring til jordbruksarealer som flytende biogjødsel.

Østfoldforskning har sett på klimaregnskapet for innsamling av matavfall kontra energiutnyttelse ved forbrenning. Klimaregnskapet viser at biogassbehandling gir en netto klimagevinst. Biogassproduksjon med bruk av gassen til drivstoff i transport hvor den erstatter fossile drivstoff som diesel eller bensin, og hvor resten, biogjødselen går til landbruksarealer hvor den erstatter kunstgjødsel, er den mest klimavennlige behandlingsmetoden for matavfall. Hele verdikjeden og elementenes livsløp er tatt med.

Det er gjort et poeng ut av transporten av avfallet. Matavfall og restavfall vil bli hentet annenhver uke, så det vil ikke generere økt transport alene. Transport til biogassanlegg er selvsagt ikke ideelt, og vi håper at det blir fortgang i et lokalt biogassanlegg. Dette er som høna og egget. Uten matinnsamling, ingen biogassanlegg, eller omvendt. Vi må derfor starte med matinnsamling, slik at det blir et marked for dem som blant annet ønsker å bygge et biogassanlegg i Volda/Ørsta-regionen. Transport av matavfall til Østlandet vil i hovedsak foregå med returtransport. Det betyr at en fyller opp biler som ellers ville kjørt tomme tilbake til Østlandet.

Ved Biogass Greve i Vestfold blir CO2 fra biogassproduksjon fanget og gjenbrukt i industrielt tilpassede drivhus for matproduksjon. Dette har vi bare sett starten på, og utviklingen vil gå fort.

Det har vært stor oppstandelse i sentrum av Ålesund på grunn av antall dunker som skal plasseres ut. Jeg forstår at de reagerer, dunker forskjønner ikke akkurat gatene. Men det skal ikke mye kreativitet og vilje til for å få dette til gå relativt smertefritt. Alle husstander trenger ikke hver sin dunk. Ved at to naboer går sammen om litt større dunker, så er antallet på status quo. Hvis tre naboer klarer å samarbeide om dunker, så har de redusert totalantallet fra dagens seks til fire. Dunk for glass og metall skal bare hentes 6 ganger i året, og kan gjemmes bort i en kjeller eller bod. Vi må rett og slett samarbeide mer. ÅRIM arbeider også med å planlegge fellesløsninger i de mest sentrale områdene. Det ideelle hadde vært nedgravde containere, slik at vi slapp dunkene i de trangeste gatene. Dette arbeides det også med.

Det har blitt en ganske negativ stemning rundt matinnsamling i regionen, men vi må ikke glemme at av de 56 kommunene i Norge med mer enn 20 000 innbyggere, er Ålesund en av fem som ikke har innført sortering av matavfall.

Hva er det som er så mye vanskeligere her, enn i alle de andre kommunene?

Vi får uansett god tid til å planlegge, siden Ålesund ikke skal innføre dette før i 2023. Det blir derfor spennende å se hvordan innføringen går i de resterende kommunene i ÅRIM-regionen. Dette tror jeg kommer til å gå veldig bra! I et bærekraftig samfunn må vi alle bidra for å ta vare på ressursene våre! Lykke til! !

Jarle Hauge Steffenssen

MDG Ålesund

- EU har satt opp fosfor på en liste over kritiske råvarer fra blant annet matavfall.