Luftkvalitet i Kristiansund

En kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder (utført av norsk institutt for luftforskning) viser at Kristiansund er tett opp mot grenseverdiene for lovlig luftkvalitet pga høye verdier for svevestøv (PM10).

Samtidig har ikke kommunen en oppdatert klima og energiplan og det finnes ingen statistikk som viser effekten av eventuelle tiltak.

28. mai 2015

Av lokallagsleder og ordførerkandidat i MDG Kristiansund, Asle A. Orseth

Nærme ulovlig luftkvalitet i Kristiansund

Hvert år dør mellom 1000 og 2000 personer i Norge for tidlig av sykdommer som er forårsaket av svevestøv.³ Det er kanskje lett å tro at helsefarlig luftkvalitet kun er knyttet til storbyene, men også i mindre tettsteder er det nå påvist dårlig luftkvalitet. Rapporten fra Norsk institutt for luftforskning påpeker at det er svært vanskelig å samle inn tall, da det ikke gjøres tilstrekkelig med målinger. Tallene for Kristiansund baserer seg derfor på sammenliknbare data fra andre plasser, skalert etter årlig trafikk, størrelse på industri, lokale værforhold og lignende.

Når en konservativ analyse slår fast at man er tett opp mot tillatte grenseverdier på svevestøv i lille og luftige Kristiansund, bør det bli en prioritering å kartlegge situasjonen og komme med tiltak for å bedre luftkvaliteten for byens innbyggere. Dette er en viktig sak for folkehelsa.

Må ha en klima og energiplan
Miljøpartiet De Grønne foreslår i dag på Stortinget at det lages årlig statistikk for klimagassutslipp i hver enkelt kommune.

Klimapolitikk må bli lokalpolitikk. Folk må få vite hvordan det står til i egen kommune og hvor det bærer. Da utløser vi lokalt engasjement for å kutte klimagassutslipp, og folk kan holde politikerne i ørene.

Det er beklagelig at Kristiansund kommunes sist reviderte klima og miljøplan gjelder for perioden 2009-2012. Vi vet dessuten lite om målene i den planen er nådd. Det er ikke godt nok. Vi må gjøre klima og miljøarbeid til noe håndfast og noe politikerne og administrasjonen må forklare og stå til rette for, på samme måte som når man overskrider budsjettet. For å gjøre det trenger vi gode måleverktøy slik at man faktisk kan se effektene av arbeidet. På den måten unngår vi at de velmente målsetningene ikke bare blir svulstige ord som står på et papir som ligger nederst i bunken i nederste skuff.

Folk er svært misfornøyde med kommunenes klimapolitikk, viser en meningsmåling utført av TNS Gallup. Deres «Klimabarometer» viser at folks forventninger til kommunenes klimainnsats har økt kraftig siden 2013.² Likevel er det kun 6 % som mener kommunene lykkes i sitt klimaarbeid.

Kommunene er helt sentrale i arbeidet mot klimaendringer. God klimapolitikk lokalt gir også bedre lokalsamfunn og bedre livskvalitet. Et eksempel er landstrøm til kai i Kristiansund som gir lavere utslipp av klimagasser, svevestøv og vesentlig mindre støy.

Kommunalt ansvar

Kommunene i landet har for øvrig ansvar for luftkvaliteten. Fra rapporten:

«Forurensingsmyndigheten for lokal luftkvalitet ligger hos kommunene. Og som planmyndighet har kommunen et særlig ansvar for å følge retningslinje T-1520 for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging». Dette er både et helsespørsmål og en del av klima- og miljødugnaden.

Møre og Romsdal fylkeskommune la sin nye klima- og energiplan ut på høring tidligere i år. Hovedmålet er at klimautslippene i fylket i 2009 skal reduseres med mer enn ti prosent innen 2020, samt at fornybar energi og energiomlegging skal frigjøre minst to TWh elektrisitet.

Ålesund/Spjelkavik

Luftkvaliteten i Ålesund, spesielt i Spjelkavik-området, er like ille som i Kristiansund. MDG vil jobbe for å redusere luftforurensingen også i denne byen.

- Klimapolitikk må bli lokalpolitikk. Folk må få vite hvordan det står til i egen kommune og hvor det bærer. Da utløser vi lokalt engasjement for å kutte klimagassutslipp, og folk kan holde politikerne i ørene.