Less is more

Fotocredit: Vi har omgort tegningen fra "Be the We" til norsk tekst.

Less is more. Et enkelt men mye brukt ordtak, blant annet hyppig brukt på kjøkkenet, likevel veldig overførbart til andre områder der mindre av noe kan gir merverdi på andre nivå. Det er enkelt. Spiser du trøffelsjokolade hver dag, blir det ikke like godt. Eier du så mye at det blir en bekymring, blir du trist. Eier og forbruker du så mye at det går ut over andre, bør du få dårlig samvittighet og kanskje endre kurs.

5. juni 2015

– av Knut Ivar Bjørlykhaug

“Seven Billion Dreams. One Planet. Consume with care.”

 Tema for verdens miljødag 5. juni 2015 er bærekraftig forbruk. Slagordet er kult nok: “Seven Billion Dreams. One planet. Consume with care.” Videre presisieres det av FN at naturen, menneskene og verdensøkonomien er avhengig av at vi forvalter jordas ressurser på en bærekraftig måte. Vi vet at vi i dag forbruker langt mer enn det kloden greier å fornye av seg selv. Derfor er gjenvinning og reperasjon så kult. Bonuser kan oppstå underveis. Personlig erfaring som bekrefter bonus; For hver ting jeg kan reparere eller gjenvinne, gir det meg noe av merverdi tilbake. For hver ubrukelige ting jeg unngår å handle, kjennes det godt. En følelse av nærhet til tingene oppstår. Jeg blir på en måte ekstra glad i de skoa som jeg har fiksa med den lokale skomakeren, – han som ligner på Gandalv..

Den siste tiden har forbruksnivået til nordmenn igjen blitt aktualisert i samfunnsdebatten. Mange stusser når noen politikere og parti (les MDG og KrF) vil foreslå redusert forbruk og innføre Brutto Nasjonal Lykke (BNL), en potensiell erstatter for det som har blitt vår viktigste indikator for velstand, Brutto Nasjonal Produkt (BNP). Men kan det være god politikk for miljøet? Er det mulig at det til og med kan være god helsepolitikk?

 Lykke i mindre

 Tidligere viseadministrerende direktør i Esso Norge, nå æresmedlem i Den Norske Turistforening og miljøverner, Øystein Dahle, hevder at du kan eie omtrent 15 prosent av det folk flest eier i dag og samtidig være et lykkelig menneske. Han er forøvrig ikke den eneste som hevder det. Han hevder at overforbruk og tidsfattigdom er samfunnets største problem. Det tror jeg på. Konsekvensene av overforbruk og sløsing er formidable. Ikke bare i forhold til det hardkjøret vi utsetter miljøet og naturressursene for, men i tillegg gir det seg kanskje utslag i forhold til selvutvikling og mellommenneskelige forhold. Når vi bikker så langt over som vi har gjort i forbruksvanene våre, betyr det at noe må ofres. Det oppstår en ubalanse. Vi får noen mangelvarer i livene våre.

Velstand i nok

 Per Fugelli innførte nokbegrepet og snakker om nokpunket. Nokpunket innholder romslighet, ydmykhet og nøkternhet. Nok er godt nok. Nok er bedre enn alt, er budskapet. Denne innstillingen kan tjene mennesket og samfunnet på områder som:

  •  Helse og kropp
  • Forbruk, shopping og materialisme
  • Naturens bærekraft og miljøets sunnhet

De politikerne som tør å foreslå redusert forbruk varsler et paradigmeskifte. Noen politikere tar ansvar og krever at Norge for første gang setter seg en konkret målsetting om lavere forbruk. Et slags nokpunkt.

Forbrukskulturen kan settes i perspektiv, slik vi forstår dimensjonene av den. Hvilke konsekvenser har forbrukskulturen for helse, livskvalitet, og miljø? Det er komplekse greier. I dag, på verdens miljødag, kan vi med sikkerhet si at økt forbruk ikke er sunt. Det er ikke bra for opplevd lykke på lang sikt, det ser heller ikke ut til å være bra for helsen vår, og miljøet tåler det ikke. Mindre forbruk gir mer plass. Plass til noe annet. Færre ting. Mer menneske.

“Når det kjem til stykket, er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst” – Olav H. Hauge.

- De politikerne som tør å foreslå redusert forbruk varsler et paradigmeskifte. Noen politikere tar ansvar og krever at Norge for første gang setter seg en konkret målsetting om lavere forbruk. Et slags nokpunkt.