Ingen politiker kommer til å stenge oljekrana

Ingen grønn bølge, et folk i plutselig klimavekkelse eller et EU som strammer grepet med sine utslippskrav kommer til å ende det norske oljeeventyret. Det er velkjente krefter som er i ferd med å gjøre den jobben mye raskere.
Av Asle Andre Orseth, MDG Kristiansund

26. august 2016

Fornybar energi er i ferd med å nå vippepunktet i mange av verdens markeder, og det vil i større grad være markedskreftene, og ikke subsidier, som driver den videre utviklingen. Sol- og vindkraft har en eksplosiv vekst. I samspill med utviklingen innen batteriteknologi og transport vil disse gjøre varige og strukturelle endringer i det globale energimarkedet. På samme måte som at det analoge fotokameraet ikke forsvant fordi verden var tom for filmrull, vil ikke olje og gassalderen ta slutt fordi det ikke er mer igjen å finne. Den vil derimot bli utkonkurrert av bedre og billigere alternativer.

Innen transportsektoren er store forandringer i ferd med å skje, og det er bilbransjen som har kommet lengst. Vekstkurva for elbiler har aldri vært brattere enn nå, med en global vekst på 80 prosent i 2015 og en økning på 6.000 prosent siden 2010, ifølge rapporten «Global EV Outlook 2016». Hvorfor er dette viktig for norsk olje og gassproduksjon? Jo, fordi transport står for over 60 prosent av etterspørselen etter olje på verdensmarkedet, og biler står for majoriteten av dette (IEA, 2014). Den dagen elbiler blir konkurransedyktige mot fossilbiler på pris og rekkevidde vil de ta over markedet fullstendig.

Teknologien har nemlig mange fordeler som fossilbilen bare kan drømme om: Motoren er fem ganger mer energieffektiv, bilen er mange ganger billigere å «tanke», den er billigere å vedlikeholde og er attpåtil stillegående og utslippsfri. Og mens prisene faller er batterikapasiteten i ferd med å økes. Elbilen med stor rekkevidde og en prislapp for «folk flest» er rett rundt hjørnet, og det satses massivt hos alle eksisterende og nye aktører på markedet. Den nye Opel Ampera-e som kommer for salg neste år vil ifølge produsenten gjøre 0-100 km/t på 7 sekunder, ha 300 km rekkevidde og en forventet prislapp på under 300 000 kroner.

Om man ikke skulle tro på elbilrevolusjonen finnes det en annen teknologi som vil påvirke etterspørselen etter olje negativt. Selvkjørende biler er et satsingsområde for alle de største bilprodusentene. Biler er i ferd med å gå fra å være tannhjul og mekanikk til å bli avanserte datamaskiner på fire hjul. Utviklingen følger dermed noe av logikken vi har sett innen IT-bransjen, med fallende priser og stadig økt ytelse. Selvkjørende biler har potensial til å gjøre individuelt bileierskap overflødig, samtidig som man kan ha enkel tilgang på bil når man måtte ønske det, eksempelvis via en app på mobilen. Bilene, som står parkert i 90 prosent av tiden, kan i stedet kjøre på veien med passasjerer 90 prosent av tiden. Det vil rett og slett bli behov for færre biler.

Mange land i verden bruker olje og gass som energikilde der vi bruker vannkraft. Men også dette er i ferd med å endre seg. Siden 2013 har det blitt installert mer ny kapasitet i sol- og vindkraft enn i olje, gass og kull til sammen. Subsidiene som har vært gitt til disse energiformene som følge av politisk vilje i eksempelvis Tyskland har vært avgjørende for å utvikle teknologien og redusere kostnadene. Men nå er det bedriftsøkonomiske prinsipper som storskalafordeler, teknologimodenhet og tilgang på kapital som er i ferd med å vippe utviklingen riktig vei.

Det finnes allerede nå flere markeder i verden der sol eller vindkraft er billigste form for energi – selv uten subsidier! I Dubai bygges det nå solkraftanlegg som utkonkurrerer kullkraft. Mye av utviklingen innen elbiler og fornybar kraftproduksjon er avhengig av gode teknologier for å lagre energi billig og effektivt. Utviklingen av batteriteknologi kan derfor spille en avgjørende rolle i overgangen til fornybarsamfunnet. Denne utviklingen har hittil vært preget av en sakte evolusjon snarere enn en revolusjon, men nå er det i ferd med å eskalere. Der det tidligere stort sett bare var IT-bransjen som hadde interesse av bedre batterier er det nå to andre megaindustrier som kjører utviklingen: Bilbransjen og kraftindustrien. Kostnadsutviklingen innen batterier følger en nærmest lovmessig kurve: For hver gang produksjonen dobles, faller prisene med mellom 6-9 prosent (Nykvist og Nilsson, 2014). Og det produseres stadig mer. Teslas nye «gigafactory» vil på egen hånd doble produksjonen av batterier i verden sammenliknet med 2014.

Disse teknologiene vil sammen forsterke hverandre, og vil gjøre norsk olje og gass overflødig. Det hjelper ikke om Norge kan vise til verdens mest miljøvennlige produksjon, når etterspørselen kollapser. I overgangsfasen vil det kun være pris som gjelder, og alle vet at det finnes mer kostnadseffektive steder å drive oljeutvinning på enn flere hundre meter under havet i arktiske farvann. For oljeselskapene innebærer dette at de må omstille seg til energiselskaper om de skal overleve.

For lokal leverandørindustri håper og tror jeg det finnes vilje til omstilling, så lenge man har markeder å omstille seg til. Det er katastrofalt for norske bedrifter at det er tyskere, dansker og kinesere som leder utviklingen innen offshore vindkraft. Her har Norge alle forutsetninger for å levere, og det ville vært et drømmescenario for vår egen leverandørindustri med et stort havvindprosjekt utenfor Mørekysten.

Norge bør ta lærdom av utviklingen som har vært innen solkraft og landbasert vindkraft, og selv drive fram industriprosjekter som bygger norsk kompetanse for framtiden.

- Det er katastrofalt for norske bedrifter at det er tyskere, dansker og kinesere som leder utviklingen innen offshore vindkraft.