Hvorfor vil Telenor ha meg til å kjøpe ny mobil årlig, når den jeg har fungerer helt fint?

«Bytt til ny mobil hvert år», oppfordrer Telenor oss. De har funnet opp en «ny» måte å kjøpe mobil på – en slags abonnementsordning de kaller «SWAP». Nå pumper de mye penger inn i å markedsføre konseptet. Kort fortalt innebærer det at du betaler ned telefonen over to år, og får muligheten til å bytte til en ny modell etter bare ett år.

Av Lage Nøst. 1.-kandidat til Stortinget for Miljøpartiet De Grønne i Møre og Romsdal.

24. november 2016

SWAP er symptomatisk på et samfunn som er i ferd med å miste bakkekontakten. Det er «bruk-og-kast»-mentalitet satt i system. Mobilteknologi har ført til betydelige framskritt, men det stadige jaget etter nyere, raskere, hippere tærer både på jorda og på folks psyke.

På sine nettsider skriver Telenor at SWAP er «bra for deg og bra for miljøet» fordi de «gamle» telefonene selges videre til folk utenfor Norden. SWAP er altså en form for kombinert gjenbruk og veldedighet, som angivelig skal tilgjengeliggjøre den nest nyeste mobilteknologien for verdens fattige. Dette høres kanskje vel og bra ut, men SWAP kan få noen absurde utslag:

Å alltid gå til anskaffelse av siste modell, selv om den «gamle» fungerer fint, blir med SWAP en slags attråverdig god gjerning; den gamle telefonen kommer jo noen til gode! Dette vil fyre opp under forbruksjaget og higen etter nye dingser i Norge – et land som allerede forbruker materielle ting som om vi disponerte tre jordkloder.

Det er en misforståelse at det per definisjon er bra for miljøet å kjøpe brukt. Det mest miljøvennlige er å ta vare på og reparere det du har, og dermed redusere behovet for å kjøpe noe. SWAP legger opp til at nordmenn skal kjøpe nytt hvert år, for slik å skape et større bruktmarked i andre deler av verden.

Dette markedet skal mates av vårt økende forbruk. Så lenge verdensøkonomien ikke er sirkulær, med hundre prosent materialgjenvinning, så vil også SWAP øke belastningen på naturen og miljøet vårt.

Hva skjer med produsentenes incentiver til å lage holdbare produkter, hvis det blir helt normalt å bytte ut dingsene en gang i året? Planlagt foreldelse – altså at produkter designes for å bli ubrukelige tidsnok til at kundenes behov for å kjøpe nytt skal gjenspeiles i selskapenes bunnlinjer – er allerede et problem.

Dersom SWAP tar av, vil det være menneskene som kjøper de brukte mobilene i lavkostlandene som får erfare at telefonen svikter etter få år. Vil de levere dem inn til gjenvinning da, tro? Vil det være billigere for dem å kjøpe enda en brukt telefon enn å reparere? I alle tilfeller vil norske forbrukere ha liten grunn til å etterspørre holdbarhet. Vi har liten grunn til å forvente at produsentene jekker opp ambisjonsnivået for holdbarhet uten drahjelp fra forbrukere og politikere. SWAP er et stort steg i feil retning.

 SWAP er verken bra for mennesker eller miljø. Å påstå dette grenser til falsk markedsføring. Knapt de aller mest klumsete av oss trenger å kjøpe ny telefon en gang i året, og hvis du er notorisk slepphendt kjøper du vel ikke den nyeste og dyreste modellen uansett. Gjenbruk kan være bra, men å skyve verdens fattige foran seg for å rettferdiggjøre økt forbruk i Norge er ganske drøyt.

Framtidsrettede teknologibedrifter må satse på holdbarhet, samt gode reparasjons- og gjenvinningsmuligheter. Politikere bør gå inn for panteordninger for småelektronikk for å gi mineralene i gamle mobiler nytt liv. Målet må være en sirkulær økonomi som fungerer innenfor jordas tålegrenser, og et samfunn fritt for forbruksjag og kjøpepress. Vi blir ikke lykkeligere av å bytte mobil hvert år. Vi kan ikke «SWAPe» til oss en ny klode. Vi skjønner at dere tilbyr nye mobiler, Telenor – men hvor er de nye tankene?

- Det mest miljøvennlige er å ta vare på og reparere det du har.