Glem Trump, styrk klimainnsatsen!

Donald Trump har erklært at han vil trekke USA fra den globale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015. Presidenten er dermed paa kollisjonskurs med både verdenssamfunnet, sitt eget folk, vitenskapen og framtida. Hvordan kan vi slå tilbake?

16. juni 2017

Parisavtalen var et lite diplomatisk vidunder. Foruten Nicaragua og Syria, er USA nå det eneste landet i verden som trolig blir stående utenfor avtalen.

De 194 øvrige landene er med, og de er ikke fornøyde med at amerikanerne vender det internasjonale klimasamarbeidet ryggen. Avtalen var allerede skreddersydd for amerikanerne, og Trumps påstander om at den forplikter USA til å ta urettmessig mye av «byrden» ved å omstille økonomien er simpelthen gale:

Parisavtalen er basert på frivillige bidrag. Landene er bare pålagt å rapportere om hva de gjør, samt skru opp ambisjonsnivået hvert femte år. USAs klimamål fra Obama-æraen var moderate, sammenlignet med hvor mye landet faktisk forurenser per innbygger.

At USA trekker seg med henvisning til at de føler seg urettferdig behandlet, er derfor helt urimelig. Nyheten har allerede ført til kraftige reaksjoner fra verdensledere på alle kontinenter; Xi Jinping, Merkel og Macron har alle gjentatt sine løfter om å overholde avtalen.

Ikke nok med det: Verdens største bedrifter tar også til motmæle. Apple, Google, Twitter, Amazon, Facebook, Microsoft og IBM har alle gått ut offentlig og oppfordret Trump til å ta klimatrusselen på alvor. Tesla-gründer Elon Musk og Disney-sjefen Robert Iger har begge, i protest, fratrådt sine stillinger som Trumps næringslivsrådgivere.

Meningsmålinger viser at et flertall i den amerikanske befolkningen, i både røde og blå delstater, er positive til Parisavtalen. Trump er i utakt med folket når han vil ofre folks helse og nye jobbmuligheter for å prøve å holde kullgruvene åpne med kunstig åndedrett.

At Trump vil ut av Parisavtalen er bakstreversk og fryktelig skadelig for USAs omdømme, men ikke nødvendigvis noe vi bør bli motløse av. Det er ikke den formelle tilknytningen til avtalen som er det viktige, men hva slags klimahandling avtalen skaper.

New Yorks borgermester De-Blasio var kjapt ute og erklærte at de uansett vil strekke seg etter målene satt i avtalen. Over 80 andre ordførere, som til sammen representerer 39 millioner amerikanere, sier det samme. Delstater som California og Colorado sier de vil fortsette å fremskynde skiftet til ren energi, med eller uten Trump. Når nasjonale myndigheter henger igjen i fortida, er regioner, byer og lokalsamfunn nøkkelspillere på vei mot framtida.

Denne motoffensiven bør inspirere oss også i Norge, og i Møre og Romsdal. Også her hjemme sitter det politikere som fornekter klimavitenskapen i regjering. Gode klima- og miljøtiltak motarbeides på alle fronter. Børge Brende og Erna Solberg er ute og beklager seg over Trumps vedtak om Parisavtalen, samtidig som Norge leter etter mer olje i sårbare Arktis. Det er stikk i strid med målet om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader.

Men med De Grønne ved roret i Oslo, har hovedstaden – som motvekt til den nasjonale politikken – erklært Parisavtalen som retningsgivende, og begynt å gjennomføre tiltak for å nå klimamålene:

Oslo vil redusere sine klimagassutslipp med 95 prosent innen 2030, har eget klimabudsjett- og regnskap, og høster internasjonal anerkjennelse for arbeidet; nylig ble byen kåret til Europas miljøhovedstad 2019. Hvis flere byer og lokalsamfunn fulgte Oslo og New Yorks eksempel, ville det være en sikring mot korttenkte rikspolitikere. Tar dere utfordringen, ordførere?

Møre og Romsdal burde slutte seg til oppropet mot Trump, stadfeste vår ambisjon om å etterleve Parisavtalen og stake ut kursen i tråd med togradersmålet. Ålesund, Kristiansund, Molde og Volda kan bli fyrtårn i klimaarbeidet.

Alle kommuner burde ha en egen klimarådgiver og føre klimabudsjett, slik at klima blir et gjennomgripende hensyn i alle planprosesser. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig, og det må bygges ut ladeinfrastruktur for elbil i hele fylket. Kommunene bør gi investeringsstøtte til folk som vil gjennomføre energibesparende tiltak og montering av solcellepanel o.l.

Miljøpartiet De Grønne vil prioritere ressurser til dette lokale arbeidet fra nasjonalt hold. Samtidig må Norge raskt øke investeringene i fornybar energi og grønne næringer, for eksempel innen biogass og utvikling av nullutslippsteknologi for skipsfarten. Vi må satse på klimaløsninger, ikke mer oljeleting i sårbare områder som ved Mørebankene.

Verdens mektigste land og viktigste selskaper har skjønt det som Trump ikke har skjønt: Den grønne bølgen lar seg ikke stoppe. Framtida er fornybar, og det er først til mølla for dem som vil høste gevinstene ved å ligge i front, enten det gjelder eksportinntekter knyttet til grønn teknologi og kompetanse, eller verdien som ligger i å kunne markedsføre seg som best på klima og miljø. Enn så lenge ligger Norge langt bak i feltet. Stem for et taktskifte i høst!

«At Trump vil ut av Parisavtalen er bakstreversk og fryktelig skadelig for USAs omdømme, men ikke nødvendigvis noe vi bør bli motløse av»

Lage Nøst, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Møre og Romsdal

- Også her hjemme sitter det politikere som fornekter klimavitenskapen i regjering