Fylkesleder kommenterer MDG’s alternative statsbudsjett

John John Bruseth

John John er imponert over dette budsjettforslaget. Stortingsgruppa har jobba grundig og seriøst. Med dette budsjettet ville snuoperasjonen for det grønne Norge komme i gang straks. Noen detaljer som fylkeslederen i Møre og Romsdal setter pris på:

  • God fordelingspolitikk; mindre skatt for dem som tjener under 500 000,-
  • MDG foreslår å øke bunnfradraget til 1,5 millioner samtidig som formueskatten gjøres mer progressiv med sats på 1,2 prosent for formuer over 5 millioner og 1,4 prosent for formuer over 100 millioner.
  • MDG vil ikke bruke penger på investeringer i jagerfly i sitt budsjettforslag for 2015.
  • MDG åpner for å benytte økte priser på kjøtt som et virkemiddel for å redusere forbruket.

 

Hele budsjettet finner du her: FRA FOSSILT TIL FORNYBART

Her er sammendraget:

MDG lanserer syv hovedsaker i sitt budsjett:

1. Fremtidens næringsliv er grønt
– Norge har mange dyktige gründere, men mange sliter med å få tak i investeringskapital. Vi setter av 1,2 mrd. kr til nye grønne såkornfond i 2015, som sammen med tilsvarende beløp fra private investorer skal investeres i nye bedrifter. Vi vil også ha et eget katapultfond for bedrifter i den tidligste fasen, i samarbeid med våre fremste teknologimiljøer. Målet er å skape flere vekstkraftige bedrifter, og ikke at staten skal eie mer. Når selskapene vokser skal staten selge seg ut.
– For å legge til rette for gründere og småbedrifter, foreslår vi målrettete skatteletter på 1,4 milliarder kroner. Vi vil gi selvstendig næringsdrivende rett til å føre minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, og vil la nystartede små bedrifter betale halv arbeidsgiveravgifter.
– Samtidig tror vi at store prosjekter som satsning på feks havvind krever en statlig motor. I dag får Statoil beholde ca. halvparten av sitt overskudd til å investere i mer olje og gass, mens staten henter 85 % av overskuddet ut av Statkraft. Vi vil snu dette på hodet. Vi foreslår at Statkraft skal beholde 50 % av sitt overskudd – som gir selskapet 2,1 mrd. kr mer i egenkapital i 2015. For Statoil gjør vi det motsatte, her foreslår vi at staten skal hente ut 5 mrd. kr mer i utbytte.
– Havbruksnæringen genererer store inntekter for landet, men drives i dag ikke bærekraftig. Vi vil at dette skal være en viktig næring fremover, men da må det ryddes opp. De Grønne setter av en halv milliard til oppdrettsomstilling for at denne næringa blir mer bærekraftig. Vi vil bidra til å utvikle gode ideer som merking av fisk og lukkede anlegg.

Vi vil bruke:

  • 1,2 mrd. kr til grønne såkornfond
  • 1,4 mrd. kr i skattelette til gründere og småbedrifter
  • La Statkraft beholde 2,1 mrd. kr mer til å investere i fornybart
  • En halv mrd. kr til omstilling i oppdrettsnæringen

2. Natur er kunnskap og verdier
– Vi trenger bedre kartlegging av økosystemer og artsmangfold for å forstå naturens tålegrenser. Bedre kunnskap vil også kunne åpne for mer bærekraftig næringsvirksomhet basert på biologiske ressurser (feks skog).  Vi setter av 367 mill. kr til et nasjonalt kunnskapsløft for naturkartlegging og miljøforvaltning.
– Samtidig vet vi allerede at vi har kommet i en situasjon hvor det er avgjørende med vern av utsatte naturområder og arter. Vi tredobler bevilgningene til skogvern (378  mill. kr) og setter av 400 mill. kr til nye nasjonalparker og tilskudd til naturvern i nærmiljøer.
– Til sist er det avgjørende å styrke miljøforvaltninga for å ivareta dagens lovverk. Mens regjeringen har foreslått store kutt, øker vi bevilgningene på en rekke poster, blant annet til Miljødirektoratet. Totalt styrker vi Klima- og miljødepartementets budsjett med 3,3 mrd i forhold til regjeringen.
– Samlet øker vi bevilgningene til disse formålene med nesten 4 mrd. kr.

Vi vil bruke:

  • Kunnskapsløft for naturkartlegging på 367 mill. kr
  • Tredobling av skogvern til 378 mill. kr
  • 400 mill. kr til nye nasjonalparker og naturvern i nærmiljøer
  • Samlet styrking av Klima- og miljødepartementet med 3,3 mrd. kr

3. Det grønne skiftet skjer lokalt – Til syvende og sist er all politikk lokalpolitikk. Kommunene har en sentral rolle i klimapolitikken, både gjennom politikk for å bygge gode lokalsamfunn med lave utslipp – og gjennom å jobbe med tilpasning til klimaendringene, noe som dessverre blir mer og mer aktuelt.
– Vi vil bruke 1 milliard ekstra til klimatiltak i kommunene. Mange kommuner har gode klima- og energiplaner liggende, og vi vil hjelpe dem å realisere dem ved å øremerke 600 mill. til klimarådgivere. I tillegg setter vi av 400 mill. til ekstraordinære tilpasninger – som vi har sett i Odda nå i høst – denne posten kommer til å måtte øke kraftig i årene fremover.
– Vi vil opprette tilskuddsordning for satsing på bærekraft i by og lokalmiljø med 700 mill. – etter modell av planene for Groruddalssatsingen og Brøset i Trondheim.
– I vårt budsjett er kommunene ikke en leverandør av stykkprisfinansierte velferdstjenester, men gis tillit til å skape gode lokalsamfunn. Derfor øker vi kommunenes inntektsramme med 3,4 mrd. kr utover regjeringens forslag.
– Samlet: Ca. 7 mrd. kr

Vi vil bruke:

  • 1 mrd. kr til kommunal klimapolitikk
  • 700 mill. kr til nytt program for grønne nærmiljøer
  • Øke inntektsrammen til kommunene med 3,4 mrd. kr

4. Livskvalitet er mer enn forbruk
– Perspektivmeldingen legger opp til at vi skal tredoble det private forbruket frem mot 2050. Miljøpartiet De Grønne mener dette er en oppskrift på ødelagt natur og dårligere livskvalitet. Vi er det eneste partiet som systematisk fører en politikk for å redusere forbruksveksten.
– I vårt alternative budsjett reduserer vi personbeskatningen for de med lav inntekt, mens vi øker skattene for de med høy inntekt og formue. Totalt henter vi inn 9 mrd. kr mer i skatt, som gir redusert forbruk, og samtidig en mer rettferdig fordeling.
– Vi gjennomfører grønne avgiftsendringer på til sammen 30 mrd. Vi innfører en flyseteavgift på 300 kr innenlands (150 kr der det ikke finnes jernbane) og 600 kr utenlands. Vi øker avgiftene på fossilbiler, samtidig som hybridbiler blir billigere. Vi øker elavgiftene med 10 øre for å stimulere til mer energisparing.
– En viktig driver av forbruksveksten er boligmarkedet. Vi foreslår at det bare gis rentefradrag for lån opp til 3,5 mill. kr. – for å redusere prisveksten. Vi setter av 810 mill. kr til å bygge nye studentboliger, og øker rammen for startlån via Husbanken med 2 mrd. kr. og gir 1 mrd. kr i økt tilskudd til kommunale utleieboliger.

Vi vil bruke:

  • Redusert skatt for lave inntekter, økt skatt for høye inntekter og formue: 9 mrd. kr
  • La forurenser betale gjennom grønne avgiftsendringer: 30 mrd. kr
  • En aktiv, sosial boligpolitikk for å redusere prisveksten: 6 mrd. kr

5. Bedre mat og dyrevelferd – I Norge har vi mye fokus på mat, men likevel er bevisstheten lav om matens verdi, hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert. Sunn, god mat er en grunnleggende verdi for de fleste.
– Likevel øker kjøttforbruket, mat kastes og fedme er et problem i vestlige land. Kjøttforbruket er en av de store klimagasskildene og en stor trussel mot skog og annen natur.
– De Grønnes budsjett svarer på dette ved å foreslå tiltak for å styrke dyrevelferd, helsegevinst og miljøstandard i alle ledd i matproduksjonen. Vi innfører også betydelige avgiftsendringer sammen med mer informasjon og tiltak for praktisk kunnskap, matglede og møteplasser mellom produsent og forbruker.

Vi vil bruke:

  • Fjerne moms på frukt og grønt til 2,7 mrd. kr
  • Øke avgift på kjøtt, sukker og tobakk til 2,9 mrd. kr
  • 15 mill. kr til Mattilsynet, bl.a. utrede uavhengig dyretilsyn
  • 30 mill. kr i subsidier til omstillingsstøtte mens pelsdyroppdrett avvikles
  • 20 mill. kr til å etablere dyrepoliti
  • 13 mill. kr til å utvikle alternativer til dyreforsøk

6. Klimapolitikk er samfunnsutvikling
– I budsjettet starter vi nedtrappingen av norsk oljeindustri. Mange er bekymret for todelingen av norsk næringsliv, inkludert det regjeringsutnevnte Holden-utvalget – og andre partier på Stortinget.
– Oljeavhengigheten svekker konkurranseevnen til øvrig næringsliv. Samtidig er det stor risiko for at massive investeringer i oljeutvinning som blir verdiløse om 20-30 år.
– Miljøpartiet De Grønne gjør noe med dette. Vårt opplegg sparer 33 mrd. kr mer i oljefondet enn regjeringen:

Vi vil bruke:

  • 16 mrd. kr mindre oljepengebruk
  • 17 mrd. kr i økte inntekter fra oljeindustrien gjennom investeringskutt og skatteøkninger
  • Innføre en «klimaprosent» til FNs klimafond fra oljefondet: 33 mrd. kr. Vi vil kanalisere pengene via FNs grønne klimafond, hvor bl.a. USA nylig har varslet store innbetalinger. Dessverre stemte alle partier mot vårt forslag om en klimaprosent i Stortinget forrige torsdag, men Ap, SV, KrF og Sp varslet at de kan komme til å støtte en prosentvis målsetning for klimabistand.

7. På skinner mot utslippsfri transport
– Vi er det eneste partiet som faktisk prioriterer kollektivutbygging og sykkel – og prioriterer ned veiutbygging. Vi kutter 3,7 mrd. til investeringer i nye veier og til flyplasser og bruker pengene på grønn transport.
– Vi har ikke råd til å gjøre alt. Selv etter budsjettforliket med KrF og Venstre, øker veibevilgningene mer enn jernbanebevilgningene neste år (12 vs 10 %). Når nye veiene bygges, blir folk vant til å kjøre bil, og det gjør det vanskeligere å få folk til å endre reisevaner. Vårt mål er å gjøre kollektivtransporten så konkurransedyktig at folk velger å la bilen stå.

Vi vil bruke:

  • 3,7 mrd. kr mindre til nye veier og flyplasser
  • Nesten 6 mrd. kr til grønn transport
  • 1,9 mrd. kr til jernbanen
  • 1 mrd. kr mer til sykkel
  • Styrke bymiljøpakkene med 1,5 mrd. kr
  • 500 mill. kr til ladestasjoner for elbil
  • 730 mill. kr til belønningsordninger for kollektivtrafikk
  • Vi vil dekke landet med elbil-ladere innen 2017 til 500 mill.