Fotocredit: Jarle Hauge Steffenssen i Ålesund bystyre oppsummerer valgkampen på nordvestlandet.

BORTSKJEMTE EGOISTER?

Nå er det gått noen uker siden valget og vi er tilbake i hverdagen igjen. Det er nok av lokale politiske saker å gripe fatt i, men vi må først dvele litt med valgresultatet. Det er ikke til å legge skjul på at valgresultatet var en skuffelse for MDG, selv om vi var ett av tre stortingsparti som gikk fram, og Møre og Romsdal faktisk var det fylket hvor vi gikk mest fram.

4. oktober 2017

Å drive med miljøarbeid innebærer hastverk. Vi har ikke tid å miste for å snu utviklingen på kloden vår, men majoriteten av folket var dessverre ikke enig i at vi bør prioritere klima og miljø høyest. Vi hadde håpet på å komme over sperregrensen sett ut i fra meningsmålingene og oppmerksomheten vi hadde før valget.

MDG er et parti som bygger på tre solidariteter. Solidaritet med andre mennesker, solidaritet med framtidige generasjoner, og solidaritet med dyr og natur.

Disse solidaritetene har kanskje ikke kommet godt nok fram i valgkampen. Mange oppfatter nok MDG som et moraliserende og refsende parti, som sier at vi må endre på måten vi lever på. En del ser ut til å bli mektig provosert av dette.

Gjennom valgkampen glødet kommentarfeltene med stygge og nedsettende kommentarer om mange av våre talspersoner både nasjonalt og lokalt. En del av disse kommentarene har også blitt anmeldt i etterkant. Hva er det med MDG sin politikk som provoserer?

MDG har tatt rollen som gutten som roper på torget om at det må skje en endring, og det raskt. Vi må raskere i retning nullutslipp, fornybarsamfunnet, reint hav og bedre bevaring av artsmangfold . Det kreves at vi må gjøre endringer både internasjonalt, nasjonalt, men også privat. Mange er enig i dette, men det er også en stor del av befolkningen som føler seg truet eller provosert av en såpass direkte linje.

En del reagerer også med trass. «Hvis MDG ber meg om å kjøre kollektivt eller bruke sykkelen mer, så får jeg en sterk trang til å kjøpe en stor forurensende diesel-SUV», ble det uttalt i valgkampen. Vi skal ikke undervurdere urkraften trass. Mange stritter i mot, og klamrer seg til de få forskerne som på sviktende grunnlag hevder at menneskene ikke påvirker jordens klima.

Dette har vært en valgkamp med harde verbale utfall i mange retninger, men jeg mener at Frp sin kampanje for å skape frykt har vært vellykket. De har tegnet et bilde av at Norge vil bli ruinert ved at vi nærmer oss fornybarsamfunnet, og de har skapt et bilde av at en ukontrollerbar bande av utlendinger står klar til å legge landet vårt i grus.

Begge deler er selvsagt helt feil.

Jeg mener at vi har begynt å oppføre oss som bortskjemte rike godseiere, som bygger mur rundt eiendommen vår og nekter å ta inn over oss virkeligheten utenfor. Millioner av mennesker lever i nød og FNs flyktningkommisær trygler Norge om å bidra mer, og ta i mot flere kvoteflyktninger, men vår integreringsminister svarer at det er helt uaktuelt.  Er vi oss selv nok?

Norge har tidligere hatt en sterk internasjonal stemme for menneskerettigheter og miljø, men vi blir stadig mer tilbaketrukket og innadvendt.

Hva har skjedd med vår solidaritet med mennesker i nød, og med vårt ansvar for en klode som koker?

For meg er det helt uforståelig at 55% av Ålesunds befolkning ser skattelette, billigere bensin, store motorveier og stengte grenser som de viktigste sakene for Norge og verden.

Vi trenger et samfunn bygd på solidaritet og varme, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De Grønne vil stå på videre for å bygge et samfunn med mer solidaritet med mennesker i nød, og sikre et godt samfunn for våre barnebarn. Vi må derfor innimellom være brutalt ærlige og påpeke ubehageligheter ved vår egen livsførsel, da får vi heller tåle at noen blir provosert.

 

 

 

- MDG er et parti som bygger på tre solidariteter. Solidaritet med andre mennesker, solidaritet med framtidige generasjoner, og solidaritet med dyr og natur.