Fotocredit:

Å tråkke på ømme tær

Av Asle A Orseth, bystyrerepresentant, MDG Kristiansund.

I etterkant av Desemberkonferansen i Kristiansund sa ordfører Kjell Neergaard at han blir provosert av politikere som snakker oljebransjen ned. Kjell og Arbeiderpartiet ønsker et fortsatt fokus på olje og gass, og mener dette er en viktig del av det grønne skiftet.

5. desember 2015

Det er en grunnleggende misoppfatning å tro at det grønne skiftet innebærer et fortsatt fokus på olje og gass. Det er tvert om. Det grønne skiftet innebærer at olje og gass skal fortrenges av bærekraftige energiformer. Da må man bygge olje og gass ned, parallelt med at man bygger bærekraftig energi opp. Hvorfor skal Kristiansund da fortsette å satse for fullt på ei næring som før eller siden vil møte solnedgangen?

Jeg er enig i at vi ikke trenger å snakke alle de flinke folka i oljebransjen ned. Vi trenger å få dem med på laget, og over i nye jobber i andre næringer som har fremtiden foran seg. Bransjen som sådan kan derimot godt møte litt motstand. For dem som nå mister eller står i fare for å miste jobben i oljeindustrien ønsker jeg å møte bransjens lovnader om om gull og grønne skoger med en viss skepsis. Vi snakker altså om en næring som har en forsvinnende liten plass i en grønn fremtid, og som presses fra stadig flere kanter: Teknologisk og markedsmessig, i tillegg til skjerpede miljøkrav som følge av stadig større forståelse for effektene av klimakrisen.

«Hva vi skal leve av etter oljen» er den sunneste, og mest kreative diskusjonen vi har hatt i Norge og Kristiansund på mange år. Den er sunn for vår konkurranseevne og skaperkraft. Av den enkle logikk at den som aldri fornyer seg eller tør å tenke nye tanker, prøve nye ting eller prøve og feile før eller siden vil bli akterutseilt av dem som våger.

Den er sunn for planeten og kommende generasjoners muligheter til å leve gode liv. Av den enkle grunn at to tredjedeler av all verdens olje og gassforekomster må bli liggende i bakken om vi skal unngå farlige klimaendringer.

Det finnes nok folk som synes det er behagelig å snakke hverandre etter munnen. Og som fersk politiker ser jeg at det hadde vært veldig mye mer komfortabelt å representere et parti som ikke utfordrer det som er den suverent største næringa i Kristiansund.

Like fullt mener jeg vi alt for lenge har vært for ensporet i Kristiansund. Stemmene for et mer mangfoldig næringsliv har vært for få og for spake. Jeg forstår det godt. Det er lett å la seg rive med når ting går godt og man klipper snorer og avholder konferanser. Kommunen burde derimot i mye større grad fokusert på det tunge arbeidet det innebærer å legge til rette for andre næringer, slik at vi ikke hadde vært så fryktelig sårbare i «oljebyen» Kristiansund. Det er ikke miljøpolitikernes skyld at det nå blir stadig flere arbeidsløse, det er snarere mangelen på miljøpolitikk og mangel på iver og tiltak for å skape nye arbeidsplasser i andre næringer – næringer som har fremtiden foran seg.

Kjell Neergaard bør ikke la seg provosere av politikere som utfordrer etablerte «sannheter». Det er det som kalles demokrati. Og for å sitere Walter Lippmann: «der hvor alle tenker likt er det ingen som tenker særlig mye».